Poker-regjeringen
– IKKE LENGER ULOVLIG?: Brian Rundhaug håper at han i fremtiden kan spille poker helt lovlig.
Statsministeren liker ikke at mannskapet hennes skal hete Solberg-regjeringen, av en eller annen beskjeden grunn. Men hun får naturligvis ikke viljen sin. Det er lang tradisjon i Norge for å oppkalle kongens råd etter navnet på sjefen.
Hennes førstevalg; Høyre-Frp-regjeringen, for å signalisere hvilke partier som sitter i den, kommer til å bli brukt, men det er litt kronglete og tungvint med to bindestreker og greier. Hvis vi følger resonnementet hennes, skal vi i alle fall være glade for at Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande ikke ble med: Høyre-Frp-KrF -Venstre-regjeringen egner seg dårlig, i alle fall i avistitler.
Mer nærliggende ville da ha vært firepartiregjeringen, men når de borgerlige er halvert i posisjon, er det nesten ingen som bruker topartiregjeringen. Det er uvanlig at to partier styrer Norge. Det normale er ett eller tre, kanskje fire. Ikke siden Ivar Lykke fra Høyre styrte butikken sammen med Frisinnede Venstre fra 1926-28, har det vært tospann i toppen. Ap forvaltet for øvrig landet så lenge etter krigen at betegnelsen ettpartistaten ble etablert, men det er en annen historie.
Sentrum-høyre-regjering, koalisjonsregjering eller trepartiregjering er vanlige betegnelser når politiske journalister forsøker å variere språket.
Det er ellers nok av morsomme klengenavn som kan brukes. Da det under Sundvolden-sonderingene kom fram at den nye regjeringen vil fjerne en rekke forbud, ble det fleipet med Snøscooter-regjeringen, Segway-regjeringen og Poker-
regjeringen. Blåveis-regjeringen og Knockout-regjeringen ble også nevnt da det ble kjent at Høyre og Frp ønsker å tillate proffboksing på norsk jord.
Forhåpentlig slipper Erna Skandale-regjeringen, en betegnelse som enkelte mener er passende for Thorbjørn Jaglands korte tid ved roret (1996-97). Tre av hans statsråder måte gå nesten før de fikk begynt. Erna har gransket hjerte og nyrer hos de ferske regjeringsmedlemmene og styrer nok unna, selv om flere statsråder nå må svare for alle Twitter- og Facebookmeldinger de har lirt av seg en sein fredagskveld etter litt for mye Taco.
Med sitt 36,9-ultimatum banet Jagland vei for sentrumsregjeringen – eller Bondevik I, ministeriet med det svakeste parlamentariske grunnlaget i moderne tid. Siden fikk vi Bondevik II (2001-2005). Høyre-
KrF- Venstre-regjeringen ble også døpt samarbeidsregjeringen, men det var det de færreste medier som brukte. Navnet må ikke forveksles med samlingsregjeringen som besto av samtlige partier noen måneder rett etter krigen.
Når statssjefer går og kommer får de romertall etter seg; Gerhardsen I, II, III og IV. Brundtland I, II og III. Hun bidro også til kvinneregjeringen da hun i 1986 kunne presentere et mannskap med hele åtte kvinner (av 18 statsråder) på Slottsplassen. I dag er 50-50 en selvfølge, også i vår mest konservative regjering i nyere tid.
Uttrykket blåblå om regjeringen, som RB brukte om konstellasjonen allerede i 2008, er ikke ueffen etter åtte år med de rødgrønne, men blir av mange betraktet som politisk ladet; en unyansert understrekning fra rødrøde journalister som ikke lar sjansen gå fra seg til å minne om at dagens regime er solid forankret på høyresiden. Noen aviser, blant andre Bergens Tidende, ønsker derfor ikke å bruke blåblå på objektiv nyhetsplass.
Den blå regjeringen er et alternativ, men det ville vi jo kalt en ren Høyreregjering også. Så sorry, Erna: Da blir det Solberg-regjeringen.
«Erna Solberg vil ikke oppkalle regjeringen etter seg selv, men det finnes langt verre alternativer
